Spørsmål 1
Fortellinger finnes overalt i media, i kinofilmer, det meste av filmen består av ei fortelling, og i reklamefilmer, TV, radio, romaner, noveller osv. en fortelling kan analyseres i forskjellige elementer den bør ha, siden en fortelling er så vanlig, og finnes i så mange sjangere, kan man si at ei fortelling er en kulturell grunnform. Vi kan analysere en fortelling slik: en introduksjon av elementer en fortelling bør inneholde er introduksjon av karakterer og setting , et mål, forsøk, resultat og løsning.
Spørsmål 3
En modell blir ofte kaldt en ”kanonisk fortelling”fordi den inneholder alle elementene vi forventer at ei fortelling skal inneholde. Om et av elementene mangler, vil altså fortellinga bryte med de vanligste konvensjonene for fortellinger.
Oppgave 4
Fjernsynet er kanskje det mediet som tilbyr flest former for fortellinger. TV serier blir laget i mange varianter og fyller store deler av sendeskjemaet på kanalene. Fjernsynet har utviklet sine egne former . fortellinger på Tv kjennetegnes ved at vi kan dele de inn i serier, føljetong, blandingsform mellom føljetong og serie, såpeopera,.
Oppgave 5
Dramaturgi vil si at man jobber videre med en historie og lager en handling. Dette har evnen til å skape senning, innlevelse, latter eller gråt. Dette gjør de gjennom måten historien blir fortalt på. For å få dette til
fredag 21. november 2008
mandag 17. november 2008
Trainspotting
Regissør: Danny Boyle
Produsent: Andrew Macdonald
Nasjonalitet: SkottlandSpråk:
EngelskSjanger: Drama/Komedie
Utgitt: 1996
Spilletid: 93 min
Skuespillere:
Ewan McGregor(Mark Trenton)
Ewen Bremner(Spud Murphey)
Jonny Lee Miller(Sick Boy)
Kevin McKidd(Tommy)
Robert Carlyle(Begbie)
Kelly Macdonald(Diane)
Filmen åpner med at vi ser to personer, løpende i full fart, ned ei gate med to vakter i hælene. Den ene er hovedpersonen Mark Trenton, og den andre er kompisen Spud. Senere får vi historien bak denne løpeturen, hvorfor de løper som galninger fra vaktene. Mens de løper får vi høre Mark sin stemme. Han sier ”velg en fremtid”, ”velg et liv”. Men så forteller han selv hva han valgte. Han valgte ikke å velge livet. Og grunnen er… Det er ikke noe grunn. Mark Trenton trengte ingen grunn, så lenge han har heroin.Personene blir dessuten presentert i begynnelsen. Vi blir kjent med Spud, dumheten selv, Tommy, den som ikke er heroinavhengig, Begbie, som er oppfører seg som ”sjefen”, Sick boy og hovedpersonen, "Trent".
Meste parten av handlingen i filmen er i Edinburgh, en by i Skottland. Det handler om en heroinavhengig gjeng på 1990-tallet, men ikke alle er avhengige.Vi får sett filmen gjennom Mark Trentons øyne. Han forteller oss om livet sitt. Mark er avhengig av heroin, men prøver å slutte. Han vil nemlig leve et normalt liv, uten heroin. Han vil ha ting som vanlige mennesker har, som tv, kjøleskap og kjærlighet, men livet er ikke så lett. Men det hjelper ikke når han bor sammen med en gruppe mennesker som er totalt heroinavhengige. Mark prøver så godt han kan, men til slutt blir det så ille, at han havner på sykehuset. Med god hjelp fra foreldrene, kommer han ut fra heroinlivet. Mark bestemmer seg for å reise til London, og får seg jobb som eiendomsmegler. Han får seg en grei leilighet, der han kan slappe av og sove. Men der varer ikke freden lenge.Når han reiser tilbake til Edinburgh, dør Tommy. Etter begravelsen skjer det ting som bringer hovedpersonen tilbake som heroinmisbruker.
Kameravinkelen varierer litt. I begynnelsen når Mark og Spud løper nedover gata er kameraet foran dem, mens andre ganger filmer kameraet fra andre vinkler. De har brukt fugleperspektiv når de filmer babyen, slik at babyen ser enda mindre ut. Ellers er kamerabruken varierende.Tempoet i filmen er en slags blanding. Når hovedpersonen doper seg, går alt veldig langsomt. Men andre ganger er det helt normalt tempo.Musikken gjør filmen utrolig bra. De har hurtig musikk når Mark og Spud løper som noen galninger nedover gaten. Mens de bruker en rolig musikk når Mark svømmer i doen/kloakken.Fargebruken er litt dyster og mørk. Det gir den et preg på at omgivelsene, personene og livene deres er litt tragiske. Det er et meget bra virkemiddel. Denne filmen er like artig samtidig som den er tragisk!
Hvordan fungerer et speilreflekskamera?
Spørsmål 1
Lukkeren bestemmer hvor lenge lyset kommer inn til kameraet. For å la lyset komme lenge inn, må vi stille inn på lavt lukkertall som gir lang lukkertid, og kameraet bruker lang tid på å ta bilde. Høyt lukkertall gir kort lukkertid, og kameraet bruker kort til på å ta bildet. Jo lengre tid kameraet bruker på å ta bilde, jo mer bevegelse blir med i bilde. Kort lukkertid fryser bildet.Blenderen bestemmer hvor mye lys som slipper inn til kameraet. Denne fungerer som øyets pupill. Ved mye lys, er åpningen liten og det slippes lite lys inn. Ved lite lys, er åpningen stor, og det slippes mye lys inn. Lavt blendertall gir stor åpning og mye lys, mens høyt blendertall gir liten åpning og lite lys. Blenderen regulerer også dybdeskarpheten i bildene. Lukkeren og blenderen jobber sammen, og sammen bestemmer de hvor lenge og hvor mye lys som slipper inn. Hvis både blendertallet og lukkertallet er veldig lavt, blir det sluppet inn mye lys lenge, og bildet kan bli helt hvitt. Hvis begge tallene er høye, blir bildet svart. Derfor må disse tilpasses til hverandre, og til hvor mye lys som er i rommet/ute. Ved høyt blendertall, må det være lavt lukkertall, og omvendt.
Spørsmål 2
MF står for manuell fokus. Med denne innstillingen må derfor fotografen selv stille fokuset. Man må finne ut hva man vil ha i fokus.AF står for autofokus, og fokuset stilles av seg selv. Denne fungerer ved at kamera ”regner” ut hva du vil ha skarpt i bilderuten. Det finnes flere måter å gjøre dette på:- One Shot: Fokus låses når du holder utløser halvt nede.- AI Servo: Fokus følger et objekt i bevegelse.- AI Focus: Bytter automatisk mellom de to andre.
Spørsmål 3
Ved en liten blenderåpning (høyt tall) får man en god dybdeskarphet, og motsatt ved en stor blenderåpning.
Spørsmål 4
ISO-verdien angir lysfølsomheten som vil påvirke eksponeringen (lukkeren og blenderen).Opprinnelig ble den brukt for å beskrive hvor mye lys en film trenger for å få riktig eksponering.Lav lysfølsomhet, som for eksempel 100 ISO, krever mye lys og gir firnkornete bilder. Bruker man høyere ISO-verdier, som for eksempel 800, trenger man mindre lys, men da består bildene av større korn som kan sees på bildet.
Spørsmål 5
Man fryser bilder ved å ta bilde med høyt lukkertall, og dermed rask lukkertid. Kameraet bruker da kort tid på å ta bildet, og bildet blir dermed fryst akkurat i det tidspunktet som bildet ble tatt.Man illustrerer fart ved å ha lavt lukkertall, og dermed lang lukkertid. Kameraet bruker da lang tid på å ta bildet, og man får med bevegelsene i bildet. Det som beveger seg blir uklart siden det er på forskjellige steder på den tiden bildet blir tatt. En bils fart kan for eksempel illustreres ved at bakgrunnen blir uklar og bilen klar, eller omvendt.
Lukkeren bestemmer hvor lenge lyset kommer inn til kameraet. For å la lyset komme lenge inn, må vi stille inn på lavt lukkertall som gir lang lukkertid, og kameraet bruker lang tid på å ta bilde. Høyt lukkertall gir kort lukkertid, og kameraet bruker kort til på å ta bildet. Jo lengre tid kameraet bruker på å ta bilde, jo mer bevegelse blir med i bilde. Kort lukkertid fryser bildet.Blenderen bestemmer hvor mye lys som slipper inn til kameraet. Denne fungerer som øyets pupill. Ved mye lys, er åpningen liten og det slippes lite lys inn. Ved lite lys, er åpningen stor, og det slippes mye lys inn. Lavt blendertall gir stor åpning og mye lys, mens høyt blendertall gir liten åpning og lite lys. Blenderen regulerer også dybdeskarpheten i bildene. Lukkeren og blenderen jobber sammen, og sammen bestemmer de hvor lenge og hvor mye lys som slipper inn. Hvis både blendertallet og lukkertallet er veldig lavt, blir det sluppet inn mye lys lenge, og bildet kan bli helt hvitt. Hvis begge tallene er høye, blir bildet svart. Derfor må disse tilpasses til hverandre, og til hvor mye lys som er i rommet/ute. Ved høyt blendertall, må det være lavt lukkertall, og omvendt.
Spørsmål 2
MF står for manuell fokus. Med denne innstillingen må derfor fotografen selv stille fokuset. Man må finne ut hva man vil ha i fokus.AF står for autofokus, og fokuset stilles av seg selv. Denne fungerer ved at kamera ”regner” ut hva du vil ha skarpt i bilderuten. Det finnes flere måter å gjøre dette på:- One Shot: Fokus låses når du holder utløser halvt nede.- AI Servo: Fokus følger et objekt i bevegelse.- AI Focus: Bytter automatisk mellom de to andre.
Spørsmål 3
Ved en liten blenderåpning (høyt tall) får man en god dybdeskarphet, og motsatt ved en stor blenderåpning.
Spørsmål 4
ISO-verdien angir lysfølsomheten som vil påvirke eksponeringen (lukkeren og blenderen).Opprinnelig ble den brukt for å beskrive hvor mye lys en film trenger for å få riktig eksponering.Lav lysfølsomhet, som for eksempel 100 ISO, krever mye lys og gir firnkornete bilder. Bruker man høyere ISO-verdier, som for eksempel 800, trenger man mindre lys, men da består bildene av større korn som kan sees på bildet.
Spørsmål 5
Man fryser bilder ved å ta bilde med høyt lukkertall, og dermed rask lukkertid. Kameraet bruker da kort tid på å ta bildet, og bildet blir dermed fryst akkurat i det tidspunktet som bildet ble tatt.Man illustrerer fart ved å ha lavt lukkertall, og dermed lang lukkertid. Kameraet bruker da lang tid på å ta bildet, og man får med bevegelsene i bildet. Det som beveger seg blir uklart siden det er på forskjellige steder på den tiden bildet blir tatt. En bils fart kan for eksempel illustreres ved at bakgrunnen blir uklar og bilen klar, eller omvendt.
Digital fortelling
Det er en dokumentar av Los Angeles Times fotojournalisten Luis Sinco som dokumenterer marinens angrep på Fallouja i november i 2004. Dokumentaren forteller historien til den tidligere soldaten James Miller og om hans opplevelser i krigen og hvordan han har kjempet for å bli kvitt de vonde minnene fra krigen. Budskapet er å vise hvordan det har gått med James Miller (en tidligere soldat i Irak). De bruker en veldig rolig musikk mens James Miller forteller om hvordan det var og om hvordan det er. Klippene går veldig sakte. Det gir en følelse av at man er deprimert og ikke helt vet hva man skal gjøre. Det er en god video som viser hvordan krig påvirker et menneske. Alt i James Millers liv ble forvandlet. Han prøvde å vende tilbake til hans normale tidligere liv, men blir hele tiden hjemsøkt av bilder fra krigen og livet hans er preget av depresjon. Eks. før krigen hadde han og kjæresten hans planer om å gifte seg, de hadde hele livet trodd at det kom til å bli de to. Men da han kom hjem fra Irak, var han så skadet både fysisk og psykisk at han ikke kunne huske henne igjen. Det forteller om hvordan krig kan forvandle en person.
Analyse av "the wave"
Filmselskap: - TAT Communications Company
- Tandem Productions
Regissør: Alexander Grasshoff
Film: the Wave
Kategori: Drama
Spilletid. 44 minutter
Språk. Engelsk
Land: USA
Aldersgrense: Tillat for alle
Skuespillere: Bruce Davidson spiller lærer Mr. Ross
Lori Lethin spiller Laurie
John Putch spiller David
Johnny Doran spiller Robert
”The Wave” er basert på en sann historie som skjedde på en videregående skole i California, USA, i 1967. Den handler om historielæreren Mr. Ross som påbegynner et farlig eksperiment for å bedre kunne forklare for sine elever, hva som skjedde da nazismen steg til sitt høyeste i 1930årenes Tyskland. I timene erklærer han seg selv som leder for en ny bevegelse som han kaller for ”the wave.” Han sier at makt, suverenitet og fremfor alt disiplin er veien frem, og de danner et slagord og symbol for bevegelsen deres, akkurat slik Hitler gjorde, men det skjønner de ikke. Overraskende nok er hans elever mer enn villige til å ta del i eksperimentet og følge han, noen mer blindt enn andre. Noen elever blir revet litt for mye med av eksperimentet, og det samme gjør Ross. Men hva skjer når det hele blir avslørt, og elevene må stå ansikt til ansikt med deres egne gjerninger og samtidig bli konfrontert med, hvor villige de er til å oppgi deres egen fri vilje.
Konflikten i denne filmen er at læreren og bevegelsen tenker og snakker for elevene. I denne bevegelsen er det slik at alle er like, ingen individer skal tenke eller styre livet sitt selv. Dette er hjernevasking og til slutt (hvis dette hadde fortsatt, slik det gjorde i Tyskland) kunne de blitt til ikke tenkende individer.
Virkemidler som vi legger merke til i filmen er at klærne de går med er veldig hverdagslige, ofte i high school filmer er de veldig overpyntet til å være en hverdag på skolen. Dette får filmen til å virke mer realistisk. Vi ser på innredningen og rekvisitter at det er fra 80-tallet, selv om handlingen egentlig finner sted på 60-tallet. Bildekomposisjonen er ganske ryddig, det er ikke så mange andre ting i bildet som tar oppmerksomheten. Bildeutsnittet er for det meste halvnært, men vi finner også en del totale, nære og ultranære. Bildevinklene i filmen er i begynnelsen nesten bare normalperspektiv. Men etter at læreren begynner den bevegelsen og utnevner seg selv som leder, ser vi at det blir brukt froskeperspektiv på læreren, og noen ganger fugleperspektiv på klassen. Dette er brukt for å få læreren til å virke mer dominerende, og elevene mindre og mer forsvarsløse. Kamerabevegelsene er stille, kameraet står altså på et stativ. Filmen har noe lyssetting, men dårlig kvalitet, fordi den er gammel. Det meste av filmen er dialog, og det er veldig lite av lyd virkemidler, av og til er det noen egenkomponerte melodier.
- Tandem Productions
Regissør: Alexander Grasshoff
Film: the Wave
Kategori: Drama
Spilletid. 44 minutter
Språk. Engelsk
Land: USA
Aldersgrense: Tillat for alle
Skuespillere: Bruce Davidson spiller lærer Mr. Ross
Lori Lethin spiller Laurie
John Putch spiller David
Johnny Doran spiller Robert
”The Wave” er basert på en sann historie som skjedde på en videregående skole i California, USA, i 1967. Den handler om historielæreren Mr. Ross som påbegynner et farlig eksperiment for å bedre kunne forklare for sine elever, hva som skjedde da nazismen steg til sitt høyeste i 1930årenes Tyskland. I timene erklærer han seg selv som leder for en ny bevegelse som han kaller for ”the wave.” Han sier at makt, suverenitet og fremfor alt disiplin er veien frem, og de danner et slagord og symbol for bevegelsen deres, akkurat slik Hitler gjorde, men det skjønner de ikke. Overraskende nok er hans elever mer enn villige til å ta del i eksperimentet og følge han, noen mer blindt enn andre. Noen elever blir revet litt for mye med av eksperimentet, og det samme gjør Ross. Men hva skjer når det hele blir avslørt, og elevene må stå ansikt til ansikt med deres egne gjerninger og samtidig bli konfrontert med, hvor villige de er til å oppgi deres egen fri vilje.
Konflikten i denne filmen er at læreren og bevegelsen tenker og snakker for elevene. I denne bevegelsen er det slik at alle er like, ingen individer skal tenke eller styre livet sitt selv. Dette er hjernevasking og til slutt (hvis dette hadde fortsatt, slik det gjorde i Tyskland) kunne de blitt til ikke tenkende individer.
Virkemidler som vi legger merke til i filmen er at klærne de går med er veldig hverdagslige, ofte i high school filmer er de veldig overpyntet til å være en hverdag på skolen. Dette får filmen til å virke mer realistisk. Vi ser på innredningen og rekvisitter at det er fra 80-tallet, selv om handlingen egentlig finner sted på 60-tallet. Bildekomposisjonen er ganske ryddig, det er ikke så mange andre ting i bildet som tar oppmerksomheten. Bildeutsnittet er for det meste halvnært, men vi finner også en del totale, nære og ultranære. Bildevinklene i filmen er i begynnelsen nesten bare normalperspektiv. Men etter at læreren begynner den bevegelsen og utnevner seg selv som leder, ser vi at det blir brukt froskeperspektiv på læreren, og noen ganger fugleperspektiv på klassen. Dette er brukt for å få læreren til å virke mer dominerende, og elevene mindre og mer forsvarsløse. Kamerabevegelsene er stille, kameraet står altså på et stativ. Filmen har noe lyssetting, men dårlig kvalitet, fordi den er gammel. Det meste av filmen er dialog, og det er veldig lite av lyd virkemidler, av og til er det noen egenkomponerte melodier.
fredag 7. november 2008
Repetisjonsoppgaver side 91
1. Ordet ”tekst” blir brukt for alle typer mediautrykk, fra romaner, til magasin og filmer og nettsider. Vi bruker ordet ”sammensatte tekster” når når forskjellige teksttyper, som skrift, lys og bilde, er satt sammen.
2. Brukerstyring er når en person bruker en tekst selv bestemmer hvilken rekkefølge denne teksten skal sees, høres eller leses. Eks. hvis jeg leter etter informasjon, ser jeg ikke etter informasjonen i en bestemt rekkefølge. I slike sammenhenger har ikke rekkefølgen noe å bety.
2. Brukerstyring er når en person bruker en tekst selv bestemmer hvilken rekkefølge denne teksten skal sees, høres eller leses. Eks. hvis jeg leter etter informasjon, ser jeg ikke etter informasjonen i en bestemt rekkefølge. I slike sammenhenger har ikke rekkefølgen noe å bety.
Repitasjonsoppgaver side 77
1. Skrift, lyd, bilde og levende bilder kaller vi teksttyper. De er byggesteinene i sammensatte tekster. I noen medietyper bruker vi en teksttype, mens i andre kombinerer vi flere. Eks. stumfilm er en enkel tekst, men med en gag du legger en smiley med i teksten, blir det en sammensatt tekst.
2. Forskjellen på dynamisk bilde og statistisk bilde er at i dynamiske bilder er det ikke bare bilde eller lyder som betyr noe, alt må settes sammen for at det skal bli de samme opplevelsene. Det blir ikke det samme å høre ringenes herr på radio. Du får med deg deler av hestorien, men ikke de samme opplevelsene. Men statiske bilder kan du høre på radioen. For eksempel nyhetene. Men har ikke noe behov for å se nyhetsoppleseren.
2. Forskjellen på dynamisk bilde og statistisk bilde er at i dynamiske bilder er det ikke bare bilde eller lyder som betyr noe, alt må settes sammen for at det skal bli de samme opplevelsene. Det blir ikke det samme å høre ringenes herr på radio. Du får med deg deler av hestorien, men ikke de samme opplevelsene. Men statiske bilder kan du høre på radioen. For eksempel nyhetene. Men har ikke noe behov for å se nyhetsoppleseren.
tirsdag 4. november 2008
Mote i Vennesla fra 70-tallet til nå
Moten i Vennesla har endret seg drastisk gjennom årene. Fra slengbukse og blomstrete skjorter til store gensere og hockeysveis til navletopp og slengbukse igjen. Men hva gikk vi med i Vennesla? Gikk vi med de samme tingene som andre steder, til samme tid?
Mye av 70 – tallets mote lot seg inspirere av 1930 – årene. Her var mange andre motetrender blandet sammen til helt egne stiler. På denne tiden utviklet også punkerne og hippiene sine egne stiler. Orientalske kaftaner og ponchoer ble også brukt sammen med fargerike T-skjorter og slengbukser. ”Hot pants” kom på denne tiden. ”Hot pants” var moteriktig å ha sammen med strømpebukser og støvler som gikk opp til knærne. Lange strikkejakker eller hele strikkejakker, kalotter, potteluer og heklede vester var populært. Dette har blitt mote igjen nå, har bare blitt litt mer nåtid preget. Nå ble dongeribuksen eller jeansen vanlig å gå med til hverdag. Mini skjørtet kom. Det ble mindre skille mellom kjønnene i moten etter dette. På 70 – tallet i Vennelsa var det blomster overalt og sterke farger som var på moten. Sosse stilen var også svært populær, damene gikk blant annet med hårband.
Moten på 80-tallet var pastell, på sommeren skulle det være glade farger og alle skjørt var på mote. Hoftene skulle markeres og slissene var lange og mange. Militær stile kom, den var for gutter og jenter. Motene her var både store og kroppsnære. Dressen ble populær, i alle farger, spesielt pastell. Militær stilen kom også etter vært og var for både jenter og gutter. Ungdommene betalte dyre priser for helt vanlige bukser og t-skjorter bare fordi det var merke tøy. Andre ting som kom på mote var tweedjakker, sigarettbukser og mosegrønne vindjakker, lårkorte draktskjørt, blazeren med gylne knapper ble populære hos begge kjønn, buksene var vide, og skjørtene trange. Bodystocking kjolene som du så formene på var like populære som de store genserne med skulder putene i og vide halv lange skjørt. Tøy som lignet på treningstøy og joggedresser. Tights, støvletter og pumps, dette er også på mote nå. 80-tallet er kanskje mest kjent for frisyrene. Hos guttene var det hockey sveis man skulle ha og jentene hadde store hår med perm. Buksene til jentene og guttene var gulrotformet, løse i toppen og trange i bunnen.
På 90-tallet var rødt og svart veldig på mote. Slengbuksene kom også igjen på denne tiden.
Andre ting som ble populært var lange skjørt, piratbuksene, enkle skjorter, nøytrale gensere, klassiske jeans og bukser, dressjakker, lumberjack-skjorte, t-skjorte, revnet dongeribukser, spagetti stropper, gjennomsiktig tøy, navletopper/magegenser, trening- og sportstøy, klærne skulle ha skjulte lommer, ingenting innsnitt, bukser uten linning, tråkletråder, utklipte kanter og synlige sømmer. Batikk – mønstrete overdeler kom på mote igjen. Saggebukser kom, og fargene pastell, så svart, hvitt, grått, knall farger eks. knall rosa. Mange klær var Kina og Japan inspirerte. Blant ungdommene kom det mange klesstiler som ofte hadde noe med musikk kulturen deres å gjøre.
På 2000-tallet skifter motene hele tiden i motsetning til de andre årene da klærne har vært på mote omtrent hele tiåret ut, en sesong kan det være masse av spreke farger mens en annen sesong er det mer rolige og romantiske farger og stiler. Dette tiåret har blant annet vært preget av:
Stylesurfing: En som kler seg i noe klassisk den ene dagen og den andre dagen kler han seg i noe helt annet en den stilen eks. hip hop stil.
Supermarked-stilen: Plukke ting fra forskjellige stiler og sette sammen en helt ny og egen stil.
Det meste går Ann, gamle hår stiler kommer på mote igjen, bare med et mer moderne preg, eks bob sveisen. Gamle klesstiler også, eks. tights med lang overdel over.
Her i Vennesla har folk også fulgt motene hele tiden, men vi kan ikke følge den helt ut her, fordi hvis du skiller deg for mye ut blir du snakket om av andre. Slik er det ikke i storbyene, derfor går de ofte med ting du ikke hadde sett andre gå med her. Motene kommer ofte et halvt år etter fra byene til Vennesla. Det kan gå år før vi får de samme moteplaggene som andre land eks. Sverige og Danmark.
Vi ser da at vi ikke alltid gikk med det som var mote, fordi ikke alle moteplaggene kom til butikkene våre, og nesten ingen turde å skille seg for mye ut. Siden plaggene kommer så sent til oss i forhold til andre land og byer, så går vi ofte med plagg som er ut andre steder, men som vi tror er mote.
Elisabeth og Nathalie :)
Mye av 70 – tallets mote lot seg inspirere av 1930 – årene. Her var mange andre motetrender blandet sammen til helt egne stiler. På denne tiden utviklet også punkerne og hippiene sine egne stiler. Orientalske kaftaner og ponchoer ble også brukt sammen med fargerike T-skjorter og slengbukser. ”Hot pants” kom på denne tiden. ”Hot pants” var moteriktig å ha sammen med strømpebukser og støvler som gikk opp til knærne. Lange strikkejakker eller hele strikkejakker, kalotter, potteluer og heklede vester var populært. Dette har blitt mote igjen nå, har bare blitt litt mer nåtid preget. Nå ble dongeribuksen eller jeansen vanlig å gå med til hverdag. Mini skjørtet kom. Det ble mindre skille mellom kjønnene i moten etter dette. På 70 – tallet i Vennelsa var det blomster overalt og sterke farger som var på moten. Sosse stilen var også svært populær, damene gikk blant annet med hårband.
Moten på 80-tallet var pastell, på sommeren skulle det være glade farger og alle skjørt var på mote. Hoftene skulle markeres og slissene var lange og mange. Militær stile kom, den var for gutter og jenter. Motene her var både store og kroppsnære. Dressen ble populær, i alle farger, spesielt pastell. Militær stilen kom også etter vært og var for både jenter og gutter. Ungdommene betalte dyre priser for helt vanlige bukser og t-skjorter bare fordi det var merke tøy. Andre ting som kom på mote var tweedjakker, sigarettbukser og mosegrønne vindjakker, lårkorte draktskjørt, blazeren med gylne knapper ble populære hos begge kjønn, buksene var vide, og skjørtene trange. Bodystocking kjolene som du så formene på var like populære som de store genserne med skulder putene i og vide halv lange skjørt. Tøy som lignet på treningstøy og joggedresser. Tights, støvletter og pumps, dette er også på mote nå. 80-tallet er kanskje mest kjent for frisyrene. Hos guttene var det hockey sveis man skulle ha og jentene hadde store hår med perm. Buksene til jentene og guttene var gulrotformet, løse i toppen og trange i bunnen.
På 90-tallet var rødt og svart veldig på mote. Slengbuksene kom også igjen på denne tiden.
Andre ting som ble populært var lange skjørt, piratbuksene, enkle skjorter, nøytrale gensere, klassiske jeans og bukser, dressjakker, lumberjack-skjorte, t-skjorte, revnet dongeribukser, spagetti stropper, gjennomsiktig tøy, navletopper/magegenser, trening- og sportstøy, klærne skulle ha skjulte lommer, ingenting innsnitt, bukser uten linning, tråkletråder, utklipte kanter og synlige sømmer. Batikk – mønstrete overdeler kom på mote igjen. Saggebukser kom, og fargene pastell, så svart, hvitt, grått, knall farger eks. knall rosa. Mange klær var Kina og Japan inspirerte. Blant ungdommene kom det mange klesstiler som ofte hadde noe med musikk kulturen deres å gjøre.
På 2000-tallet skifter motene hele tiden i motsetning til de andre årene da klærne har vært på mote omtrent hele tiåret ut, en sesong kan det være masse av spreke farger mens en annen sesong er det mer rolige og romantiske farger og stiler. Dette tiåret har blant annet vært preget av:
Stylesurfing: En som kler seg i noe klassisk den ene dagen og den andre dagen kler han seg i noe helt annet en den stilen eks. hip hop stil.
Supermarked-stilen: Plukke ting fra forskjellige stiler og sette sammen en helt ny og egen stil.
Det meste går Ann, gamle hår stiler kommer på mote igjen, bare med et mer moderne preg, eks bob sveisen. Gamle klesstiler også, eks. tights med lang overdel over.
Her i Vennesla har folk også fulgt motene hele tiden, men vi kan ikke følge den helt ut her, fordi hvis du skiller deg for mye ut blir du snakket om av andre. Slik er det ikke i storbyene, derfor går de ofte med ting du ikke hadde sett andre gå med her. Motene kommer ofte et halvt år etter fra byene til Vennesla. Det kan gå år før vi får de samme moteplaggene som andre land eks. Sverige og Danmark.
Vi ser da at vi ikke alltid gikk med det som var mote, fordi ikke alle moteplaggene kom til butikkene våre, og nesten ingen turde å skille seg for mye ut. Siden plaggene kommer så sent til oss i forhold til andre land og byer, så går vi ofte med plagg som er ut andre steder, men som vi tror er mote.
Elisabeth og Nathalie :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)