Repetisjonsoppgaver kapittel 12

Oppgave 1
Pressa ble modernisert på slutten av 1800 – tallet fordi telegrafen gjorde det raskere å få og sende nyheter som ellers ville tatt dager eller uker å få tak i og sendt videre. Førte til en stor etterspørsel etter telegrafer. Denne større etterspørselen førte til en ny type institusjoner; telegrambyrå. Disse kom i mange av de store byene i Europa, Norge fikk også sitt eget telegrambyrå i Christiania. Av dette fikk avisene et sterkere nyhetspreg og det økte også interessen for politikk. På hvilken måte ble pressen modernisert mot slutten av 1800-tallet? Telefon ble viktige kilder til innholdet i avisene. Det dyre tekstilpapiret ble utover på 1860-tallet erstattet av billig tremassepapir. Papiret ble etter hvert levert i store ruller, som i sin tur gjorde trykkinga mer effektiv sammen med dampdrevne presser. I 1880-årene kom også rotasjonspressa. Siden de store avisene fornyet utstyret sitt, ble det gamle utstyret tilgjengelig for de mange nye avisene som kom i gang rundt omkring i landet. Med de mange avisene ble det også ei profesjonalisering hvor redaktører og journalister kom til som nye yrkesgrupper. Distribusjon av aviser og publikasjoner ble stadig bedre gjennom de nye kommunikasjonsmidlene. Elektrisiteten gjorde det lettere å lese på kveldstid. Lesestoffet ble mer tilgjengelig gjennom kiosker. Det kom partiaviser. Pressen ble en viktig faktor i utviklinga av demokratiet i Norge.

Oppgave 2
Den første samiske avisen, «Muittalægje», ble utgitt i 1873 - 75.

Oppgave 3
Filmsensuren ble etablert i Norge med “Kinoloven” av 1913. Dette var resultat av en tre år lang kampanje ført av lærere og sedelighetsforeninger. På denne tiden var man spesielt engstelige for at barn og unge ville ta etter det som skjedde på lerretet. Skapsprengninger og andre «forbryterknep» var spesielt skremmende: Hva om det nye mediet fikk lurt barna inn i en kriminell løpebane? Parallelt kom også debatten om filmenes innhold. Mange lærere hevdet at filmen hadde en negativ effekt på elevenes læreevne og oppdragelse. I 1913 vedtok Stortinget “Kinoloven”, og etablerte Statens filmkontroll som skulle godkjenne alle filmer som ble vist på kino.

- §8 De sakkyndige må ikke godkjenne billeder, hvis forevisning de mener vilde stride mot lov eller krenke ærbarhet eller virke forrående eller moralsk nedbrytende.
fra Kinoloven av 1913
Konsekvensene med dette var sensur av alle filmer før de ble vist på kinoen. Filmen ble dermed eneste mediet med statlig forhåndssensur.